Per Sigurd, byens neste Ordfører

Kristiansand er i en rivende utvikling. Byen vokser, trafikken øker, næringslivet ekspanderer, innbyggertallet nærmer seg 80.000, og vi er i ferd med å bli en storby.

Grensene for å tenke tradisjonelt for å møte denne utviklingen utfordres daglig.

Vi skal sørge for bolig til en stadig økende befolkning, der trenden er et ønske om å bo sentralt.
Vi skal sørge for at byen har grøntområder, friområder, områder for rekreasjon, avslapning og nytelse
Vi skal sørge for at byen fungerer trafikalt, og ikke som en stor trafikkmaskin
Vi skal sørge for et Kvadraturen er et levende sentrum, en attraksjon hvor folk både kan handle, spise, leke, nyte og bli underholdt

En økende befolkning krever økt boligbygging. Med en fastlagt bygrense, og de krav vi stiller for å beholde grøntarealer og friområder, betyr dette noe for fremtidens boligbygging.

Det vil bety at vi må bygge tettere, vi må kanskje bygge høyere, vi må tåle at det blir ulike boligformer i boligområdene, - også i etablerte områder.

Men desto større blir kravene til det som bygges. At vi oppnår både en forbedring og vitalisering av et område, selv om det bryter med eksisterende byggestil. Å bygge høyt ser vi andre steder kan gjøres både spennende og skjønnsomt.
Å bygge tett krever evne til å også sørge for tilstrekkelig med luft og grønne områder. Utfordringene for arkitektene kommer til å være store. Og vi som påtar oss rollen som lokalpolitikere må stille krav. Det må være oss som styrer utviklingen, som tar vare på helheten.

Fremtiden er dessverre ikke lave, hvitmalte hus med stakittgjerder rundt store tomter!   Uansett så mye noen fortsatt kunne ønske seg dette!

Det betyr at vi må planlegge slik at det å velge buss og sykkel blir så attraktivt at folk lar bilene stå. Skal Kvadraturens gater være for folk, må bilene bort.
Store sentrale parkeringshus, med lett og umiddelbar tilgang fra hovedinnfartsveiene til byen, må til for å få bilene bort fra Kvadratuens kjerne. Færrest mulig parkeringsplasser langs fortauene, utvidelse av gågate-nettet, egne kollektivgater gjennom sentrum og restriksjoner for biltrafikken må styre bilene bort fra det vi ønsker skal være folkets område.

Å bruke bil hjemmefra til jobb i sentrum må være unntaket. Folk må ha en særlig god grunn til å gjøre dette, og da må de være villig til å betale prisen for det.

Jeg er faktisk villig til å være restriktiv, og ikke la Kvadraturen utvikle seg på bilens premisser!

Dette tror jeg faktisk også vil tjene handelstanden i Kvadraturen!

Kvadraturen må bli byens naturlige sentrum, med Torvet som storstue.

Tenk om nedre Torv kan bli et "nytelses-kvartal"?  Med restauranter, kaffebarer, små delikatesseforretninger i tillegg til torvhandlerne som nå får sine lekre, bølgeformede lokaler å drive i. Torvet bør bli en attraksjon i seg selv! Et sted vi oppsøker, - også på en søndag, samtidig som vi legger turen innom et søndagsåpent bibliotek.

Skolemannen Knut Haslerud  som er blitt bestefar setter nå søkelys på kvalitet i barnehager.

Bakgrunnen er at småbarnsgruppene er utvidet fra 9 til 14 barn. Samtidig er barnehagenes åpningstid utvidet, sånn at det samme personale skal bemanne barnehagen over lengre tid. Dette har vært med å både gi plass til flere barn og åpningstider bedre tilpasset foreldres behov.

Men konsekvensen er at full bemanning blir det bare halvparten av barnehagens åpningstid. Når dette ble innført, ba jeg i Bystyret om å få en grundig vurdering av konsekvensene av dette. Bakgrunnen var naturligvis en uro for at dette ville få konsekvenser som vi ikke ønsket.

Og konklusjonen av denne evalueringen var klar, og delvis også som ventet. Det lar seg vanskelig gjøre å organisere seg bort fra det faktum at det blir færre voksne over en større del av dagen. Dette går både ut over de ansatte og barna. I tillegg, er det også et faktum at barn er stadig lengre i barnehager, at flere barn av ulike årsaker krever spesiell oppfølging. Alt dette gjør at presset i barnehagene øker. Det ble derfor for i år bevilget 2 millioner ekstra til å øke bemanningen.

All fokus fra Regjering og Storting har de siste årene vært å bygge nye barnehageplasser og å redusere foreldrebetalingen. Det er bevilget milliard-beløp for å oppfylle dette. Kvalitet har ikke vært noe tema. Tanken har nok vært at ?la oss først skaffe plasser, så tenker vi kvalitet etterpå?.?? Bruken av midlertidige løsninger som vi ser rundt om i landet kan gi mistanke om dette!

Det største bidraget for å sikre forsvarlig bemanning og dermed kvalitet, er det Regjering og Storting som kan bidra med. Regjeringen vil redusere foreldrebetalingen ytterligere, til en max. pris på kr. 1.750. For Kristiansands-barnehagene alene, vil dette årlig koste ca. 20 millioner kroner, og ca. 1 milliard på landsbasis.

Når vi nå har tilnærmet full barnehagedekning i hele landet, burde heller disse pengene blitt brukt til å sikre at barnehagene får den bemanningen som dagens barnehager krever, og barna fortjener.

De siste årenes rekordøkning i statlige bevilgninger til barnehager har altså gitt mange nye, og billigere plasser, men ikke vært med å sikre kvalitet i form av tilstrekkelig fagutdannet personale. Derfor bør oppgaven nå være et kvalitetsløft, mer enn nye milliarder for å redusere prisen ytterligere.

Det er mitt mål at nå som Kristiansand har full barnehagedekning, må vi sørge for en forsvarlig bemanning gjennom hele åpningstiden, og sikre barnehagene den kvalitet barna fortjener.

1. juli 2007

Ingen partier vinner valget alene.  Og ingen kommer i posisjon uten i samarbeid med andre.  Det er faktisk ikke nok å gjøre et godt valg.  En må også kunne inngå allianser, bli endel av en gruppe partier som i tillit til hverandre  kan samarbeide for å sikre byen et langsiktig og styringsdyktig flertall.

Spørsmålet blir stilt av alle, overalt.  Hvem skal Høyre samarbeid med etter valget for å sikre seg viktige posisjoner, - dvs. sikre at det etter valget blir en Høyre-ordfører.


Svaret på dette er at vi samarbeider med de partier som vi har mest å samarbeide med, som vi har mest felles med, og som vi sammen med kan få gjennomført mest mulig av den politikk som Høyre ønsker å føre.  Og som vi er trygge på har et langsiktig og stabilt ønske om å bidra konstruktivt for å komme til omforente løsninger.
Dermed utelukker vi ingen, og vi holder alle muligheter åpne. 

Men det handler om tillit, om respekt for hverandre, om vilje til kompromisser og å finne løsninger.  Ikke bare første uken, men gjennom hele perioden.

Lokalpolitikk adskiller seg fra rikspolitikken ved at det ofte blir samarbeidsløsninger på tvers av hva som er rikspolitisk "gangbart".  Dette er et sunnhetstegn, og viser at vi lokalt kan gjøre våre egne valg, basert på lokale forhold, og de personer som lokalpolitikken byr på.

Valget er spennende, ikke bare i prosenter og mandater.  Men det er like mye spenning knyttet til hvem som snakker med hvem etter valget!

Men et sterkt HØYRE, gir det beste grunnlag for forhandlinger når valgresultatet foreligger mandag 10. september!

25.6.2007

Hvorfor denne mistilliten til folk? Spørsmålet går til AP og SV som har som en av sine viktigste saker å hindre folk i å selv gjøre valg! Hvorfor skal dere hindre foreldre fra å velge hvilken skole barna deres skal gå på? Hvorfor må dere begrense folks mulighet for å velge annerledes? Hvorfor har dere sånn mistillit til den offentlige skolen? Hvorfor har dere så lite tillit til både foreldre og den offentlige skolen at den må beskyttes ved lov? Tror dere at det står ti-tusenvis av foreldre klare til å ta barna ut av den offentlige skolen og over i en friskole så fort muligheten byr seg? For det må jo være mistillit som ligger bak den ivrige kampen mot friskolene?

Hvorfor har dere så lite tillit til pleietrengende eldre, at vi politikere må velge for dem? Hvorfor kan ikke en hjemmeboende, men pleietrengende pensjonist selv få velge hvem som skal være hjemmehjelp? Og hvorfor kan de ikke selv bestemme hvor ofte de skal få besøk av hjemmehjelpen dersom de selv har lyst og evne til å betale for det? Hvorfor er dere så redde for at det etableres private omsorgsfirmaer?
Har dere sånn mistillit til folk, at dere tror de skal gjøre valg som er til skade for dem selv?

Eller bunner mistilliten i at dere er redd folk skal gjøre valg som hindrer oss alle i å bli gjennomsnitts-nordmenn?

Eller har dere så sterk mistillit til offentlige arbeidstakere dyktighet og evner at de må beskyttes mot dem de er ansatt for å yte tjenester?

Jeg har tvert imot såpass tillit til deres dyktighet, serviceinnstilling og kompetanse at jeg ikke frykter for dem i det hele tatt. I hvert fall ikke sånn at de trenger den beskyttelse som dere gir dem ved å frata oss andre muligheten for å gjøre egne valg!

Derimot har jeg såpass respekt for folk, at jeg ikke vil påta meg rollen som den som skal bestemme hva som er best for dem!